Stelleråd hamster
Innledning
Den syriske hamsteren (Mesocricetus auratus) mer kjent som gullhamster, var den første hamsteren som ble avlet i fangenskap. Gullhamsteren ble «oppdaget» i Syria på 1800-tallet, men det var først på 1930-tallet at en hunnhamster med 12 unger ble fanget av en zoolog fra Jerusalem. Bare 3 av barna overlevde reisen tilbake til daværende Palestina. Det er fra disse individene som de aller fleste gullhamstrene kommer fra. Den ville gullhamsteren er sannsynligvis utryddet.
Hamsteren ble raskt populær over hele verden, både som forsøksdyr og som kjæledyr. Nå har man avlet fram forskjellige fargevarianter og pelstyper, f eks rex og langhårethamster. Det har også blitt introdusert flere forskjellige typer av dverghamstere på markedet f eks kinesisk dverghamster, Campbells russiske dverghamster og vinterhvit russisk dverghamster.
En gullhamster lever gjennomsnittlig i 2-3 år, men enkelte individer kan bli bort imot 4 år. Normalvekten for et voksent dyr er 90-150 gram. Hunnen er som regel litt større enn hannen. Utstillingshamstere kan imidlertid være større siden en del oppdrettere avler på storvokste individer.
Følgened råd og informasjon gjelder gullhamster, men stell av dverghamster er lik.
Miljø
Det er mange forskjellige typer av ferdige hamsterbur som man kan kjøpe. I følge den Svenske dyrebeskyttelsesloven må buret være minst 30 x 40 cm stort med en høyde på minst 20 cm for en hamster som er alene. I Norge har vi ikke spesifikke krav til burstørrelse, men dyrevelferdsloven har generelle bestemmelser om at dyret skal være i et godt miljø som gir god velferd. Buret kan aldri bli for stort!
Gullhamsteren er et typisk alene-dyr, og man bør ikke ha to hamstere sammen siden de kommer til å slåss. Hamsteren er normalt nattaktiv, men den kan vennes til å være våken på dagen. Hamsteren er dessuten et svært aktivt dyr som stiller store krav til et stimulerende miljø som gir plass for mye mosjon.
Burbunnen skal være solid (ikke gitter) og dekket med en form for strø. Vanligst og lettest å få tak i er sagflis og forskjellige typer spon. Man kan også bruke papirpellets eller revet/strimlet papir. Bunnlaget skal være dypt nok til at hamsteren kan grave seg ned, minst 5 cm. Hamsteren bør også ha et «hus» fylt med f eks revet husholdningspapir som den kan krype inn i. Unngå bomull og annet materiale som består av tråder. Hamsteren kan vikle seg inn i disse og de kan feste seg slik at den ikke får blodsirkulasjon i beina, føttene eller tærne.
For at hamsteren skal få mosjon, kan man ha et såkalt løpehjul. Man bør ikke ha hjul med gitter der dyret kan sette seg fast, man bør heller ha et solid hjul av plast. Hjulet skal være minst 20 cm i diameter for å passe en gullhamster. Hamsteren liker dessuten å løpe i lange rør, klatre på ting og materiale til å gnage på, f eks greiner og treklosser. Er det ikke noe annet å gnage på kommer hamsteren til å gnage på «innredningen» med risiko for å skade framtennene. Husk også at hamstere har lett for å klemme seg inn på trange plasser og kan sette fast de små føttene sine i smale partier i gitteret på buret.
Normalt har man hamstere i romtemperatur. Hvis de har det svalere kan de gå inn i en form av dvale for å spare energi.
Fôring
Hva en hamster som lever i naturen spiser, vet man ikke helt i detalj, men de er altetende og kan spise mye av det som vi mennesker spiser. Siden det kan være vanskelig å sette sammen en bra diett til hamsteren selv, er det bra å gi ferdigproduserte pellets for hamstere og gnagere som grunnleggende fôr. Vær oppmerksom på at pellets ikke skal forveksles med diverse frøblandinger. Disse blandingene har for høyt fettinnhold og lar dyret plukke ut de godeste bitene. De fleste hamstere er glad i mat og blir lett overvektige hvis de får fri tilgang til gnagerblanding. Biter fra frøblandinger kan man gi som godteri en gang i blant, men bør ikke være en del av det daglige kostholdet.
For å variere maten og gjøre den interessant kan man komplettere pelletsdietten med grønnsaker, husmannskost og litt frukt. Man kan gi hamsteren det meste som er sunt for mennesker, og har man litt sunn fornuft kan man la hamsteren smake på mye av det som man spiser selv. De fleste grønnsakene som vi spiser kan man gi den, samt ris, pasta, kokt potet, magert kjøtt, kylling og frukt. Søtsaker, fete produkter, stekt/fritert mat, salt og sterkt krydder kan man unngå helt. Man bør heller ikke gi frukt i for store mengder. Generelt er det slik at jo mer man varierer maten desto bedre er det.
Gir man en bra kost til hamsteren trenger den ikke vitamin- eller mineraltilskudd.
Spesielt for hamsteren er at den samler mat i kinnposene sine og gjemmer innholdet på forskjellige steder i buret. Dette for å ha et lite reservelager i tilfelle dårlig tilgang på mat eller sult. Hvis man gir hamsteren fersk mat må man rense bort disse matlagrene hver dag slik at det ikke ligger rotten eller myglet mat i buret.
Som alle dyr må hamsteren ha tilgang til rent vann døgnet rundt. Siden det fort kan bli skittent i en åpen vannskål, velger mange hamstereiere å ha en vannflaske istedenfor. Det er da viktig å huske at man må bytte vannet hver dag og at man må vaske flasken nøye, spesielt tuten.
Hamstere er normalt sett svært fertile dyr som kan få veldig mange unger og reproduserer seg raskt. De blir kjønnsmodne så tidlig som etter bare 6 uker og man må da skille dem, ikke bare for å unngå uønsket paring, men også for å forhindre slåsskamper. Som tidligere nevnt lever hamstere for seg selg og aksepterer hverandre bare under selve paringstiden.
Det er lett å skille voksne hanner fra hunnene. Hannene har meget store testikler som ser ut som to «boller» der bak. Hos ungene kan man se på avstanden mellom urinrørsåpningen og analåpningen. Hanner har mye større mellomrom enn hunnene.
Selv at hamsterhunnene blir kjønnsmodne svært raskt anbefales det at man venter med å avle på dem til de er ca 4 måneder. Man bør imidlertid ikke vente for lenge med det første kullet, helst ikke mer enn 6 måneder. Når hunnen har blitt ett år bør hun få gå i «pensjon».
Hunnene er brunstige hver 4-5 dag, som regel på kvelden og på natten. Dag to i brunstsyklusen er det vanlig å se litt slimete sekret i vulva, det er helt normal og er ikke tegn på sykdom. Når man kan se sekretet betyr det at det er for sent å pare hunnen, men det er lett å regne tre dager fram for å vite når det er tid for paring neste gang.
Siden hunnen kan være svært aggressiv mot hannen hvis hun ikke er paringsvillig, bør man la paret møte hverandre på nøytral mark og skille dem så fort som mulig hvis de skulle begynne å sloss. Når hannen har fått paret seg noen ganger er det bra å flytte hunnen tilbake til buret sitt.
Hunnen er drektig i 15-18 dager. Det er uvanlig med komplikasjoner i løpet av fødselen, men skulle det være tilfelle skal man selvfølgelig søke veterinærhjelp. En hunnhamster kan føde opp til 20 unger, men normalt er kullstørrelsen på 5-10 unger. Hun må ikke forstyrres i løpet av fødselen eller i løpet av den første tiden etter fødselen. Blir hun stresset kan hun spise opp ungene sine. Man får la være å skifte på buret til ungene har blitt to uker gamle.
Ungene bør skilles fra moren når de er 3 ½-4 uker. Man skal da også dele dem etter kjønn. Ved 5-6 ukers alder må de deles individuelt og kan flytte til nye hjem.
Adferd
Flere forskjellige atferder hos hamster har vi allerede nevnt.
De er gnagere og kommer til å bite på /uegnede ting hvis de ikke har noe passende å gnage på. Hvis en hamster ikke gnager kommer framtennene, som vokser hele tiden, til å bli lange og forårsake smerte og problem. Interessant å vite er at tennene har en gul-aktig farge på grunn av jerninnholdet som gjør at tennene er ekstra sterke. Tennene i underkjeven er en smule løse slik at de kan utøve en slags sakse-funksjon.
De lever alene (en del dverghamsterarter kan leve i par eller grupper, men gullhamsteren vil absolutt ikke ha selskap) og kan sloss på liv og død hvis en inntrenger kommer inn i buret.
De er vanligvis vennligsinnede, men kan bite hvis de blir overrasket, føler seg truet eller blir redde. Advarselstegn er når de legger ørene bakover eller hvis de legger seg på ryggen og blotter tennene. Noen ganger kan man også høre at de «skjærer/hakker tenner» når de er irritert. Tenk på å alltid vekke en hamster forsiktig. Tar man dem på ryggen mens de sover bruker de å snu seg rundt og biter av ren refleks. De hamstrer mat i kinnposene og kan ha flere bortgjemte matlagre i buret. Det kan være svært underholdende å se på dem når de graver, roter rundt og leter etter godbitene sine.
De er meget glad i å løpe og det er viktig at de får utløp for dette aktivitetsbehovet. De er nattaktive og sover som regel på dagen.
Og til slutt, hamstere har to duftkjertler på ryggen som utskiller sekret ved brunstighet og en individuell duft som hamsteren merker reviret sitt med. Man kan se kjertlene som to mørke flekker på hver side av lenderyggen.
Utvendig stell
Vanligvis steller hamsteren pelsen sin selv. Langhårede hamstere kan imidlertid trenge hjelp med kamming eller børsting.
Kloklipping er som regel ikke nødvendig, men man skal selvfølgelig ta en titt på klørne regelmessig og ty til tiltak hvis de blir for lange.
Tennene skal normalt ikke trenge klipping. Blir de for lange bør man søke veterinærhjelp.
Burhygienen er svært viktig. Man bør skifte på det 1-2 ganger i uka, avhengig av hvor stort buret er. Sterk urinlukt kan irritere luftveiene og oppsamlinger med avføring er en bakteriekilde som i verste fall kan føre til infeksjonssykdommer.
Har du et spørsmål? Vår spørsmålsboks er en kostnadsfri tjeneste der våre veterinærer svarer på dine spørsmål om husdyr. Still et spørsmål
