Stelleråd rotte

Innledning

Den opprinnelige rotta kommer fra Kina, men har spredd seg til Europa og Norge via båttransport. Den første rotte-typen som kom var svartrotta, men på 1700-tallet kom brunrotta og trengte unna svartrotta. De rottene som vi har i dag kommer nesten bare fra brunrotta (Rattus Norvegicus).

Tamrotta blir normalt 2-3 år gamle, men det er enkelte individer som lever til de er 4 år. En voksen rotte blir ca 40 cm lang inkludert halen og bør veie 300-450 gram. Hannene kan bli noe tyngre, men generelt må man passe på at rotta ikke blir overvektig.    

Miljø

Rotter er flokkdyr og man bør ikke ha en rotte alene, de bør alltid være i par eller i en gruppe. Buret må etter Svensk lov være minst 0,8 x 0,3 x 0,3 m for to rotter. I Norge har vi ikke noen tabell over hvor stort buret må være, men har generelle bestemmelser om at dyret må ha en god velferd. Buret kan aldri bli for stort! Man kan bygge et eget bur eller kjøpe et stort fuglebur. Tenk på at det ikke må være gitter i bunnen. Dette sliter for mye på tredeputene. Sprinklene eller gitteret på veggene skal være vannrette slik at rotta kan klatre på dem. 

Rotter er svært aktive dyr som krever mye stimulanse fra omgivelsen. De skal ha klatremuligheter, mulighet til å grave se ned og ha ganger/rom der de kan løpe inn og ut. Rotter trenger underlag som den kan leke med. Hva som egner seg best er en smakssak, men underlaget må være mykt så det ikke skader føttene, ha god oppsugningsevne og ikke avgi for mye støv. Det kan være bra å ha papirpellets i toalettboksen siden de har en god oppsugingsevne, men de kan bli litt for harde for føttene å ha i hele buret. Sagflis er billig og mjukt, men avgir mye støv og sprer seg ut mye. Opprevet papir avgir ikke støv og er morsomt for rottene å leke i, men kan misfarge pelsen til rottene. Høy er som revet papir morsomt å leke og grave seg ned i, avgir noe mer støv, men misfarger ikke. 

Det er meget viktig å skifte på buret ofte siden det er skadelig for dyret å komme i kontakt med urin og avføring. Urin etser på hud og irriterer luftveiene. Avføring inneholder mange bakterier som i for store mengder kan forårsake sykdom. 

Når det gjeller innredningen i buret er det bare fantasien og sikkerheten som setter grensene. Det kommer mer og mer ferdigproduserte leker i zoo-butikkene, men mye kan man fikse selv. Papirrør, greiner fra naturen, fuglebrett, tau, hengekøyer, kartonger, stiger, dumphusker, bokser, man kan lage en meget lang liste med gjenstander som man kan ha inne hos rottene. Det man må tenke på er at alle treprodukter må være av ubehandlet tre siden rottene kommer til (og bør) bite på dem. Gjenstandene får heller ikke ha skarpe eller spisse kanter som kan skade dem. Man bør unngå løpehjul helt siden det er stor risiko for at halen setter seg fast og at rotta skader seg. 

Selv om rottene har et stort bur med et bra miljø bør de få komme ut hver eneste dag. Dette for å få enda mer stimulanse og mosjon, men også for at det er bra med sosial kontakt med mennesker.

Fôring

Rotter bør alltid ha tilgang til både fôr og vann. De er altetere (omnivorer) som betyr at de trenger både animalisk føde og grønnsaker. Nå kan man få tak i svært gode ferdigproduserte pellets som er et bra basisfôr. Man bør imidlertid ikke blande sammen denne typen av pellets med de såkalte gnagerblandingene som inneholder for mye fete frø og nøtter. Det er dessverre vanlig at gnagerblandingene selges som full-fôr, noe som er svært misvisende siden disse blandingene ikke gir bra næring til en rotte, og ofte fører til overvekt. 

Proteininnholdet i tørrfôret skal være 16 % eller mer og man bør gi ca 80 % pellets. Det resterende kan bestå av grønnsaker, frukt og litt blandet og sunn husmannskost. Unngå fet, søt, salt og krydret mat. Jo mer man kan variere desto bedre er det fra et ernæringsmessig synspunkt, og det blir også mer spennende for dyret. 

Hvis man fôrer som beskrevet over trenger den ikke vitamin eller mineraltilskudd. Rotter skal ikke ha saltsten, det kan til og med være skadelig for dem. 

Siden rotter er svært aktive og kan rote mye er det gunstig å gi den mat og vann i skåler som ikke står på bunnen i buret, men som sitter litt oppe. Selvfølgelig må alle rottene kunne nå dem. Å ha vannflaske er en god ide siden vannet ellers lett blir skittent. Tenk på at vannet likevel må byttes på hver dag og at flaska må rengjøres, også tuten. 

Avl

Rotter blir kjønnsmodne ved 4-8 ukers alder, men man bør ikke avle på dem før de er ca 6 måneder. Man bør heller ikke ha det første kullet på en hunnrotte som er eldre enn ett år. Hunnrotter er brunstige hver 4-5 dag, i ca ett døgn og hun er som mest fertil på natten. 

Drektighetstiden ligger på 21-25 dager og hun kan bli drektig igjen direkte etter fødselen. Det er derfor bra å ikke la henne treffe hannrotter når fødselen nærmer seg. Hun begynner å bygge reir i løpet av drektighetstiden. Når hun bygger reir bør hun få være i fred og få tilgang til materiale å bygge med. Man kan bruke stoff- eller papirremser. 

Rotter kan få veldig mange unger, opp til 20 stykker. Vanligvis ligger imidlertid kullene på 6-12 unger. 

Det er sjeldent med komplikasjoner under fødselen. Fødselen kan forgå i noen timer til opp til et døgn. Skulle det ta lengre tid eller hvis det oppstår andre problemer må man kontakte veterinær. Rotteunger kommer til verden hjelpeløse, men vokser svært raskt. Moren er som regel svært flink til å ta vare på ungene sine, og det beste er å la dem være i fred.

Etter 4 uker bør man skille ungene fra moren, men også skille hunnene fra hannene for å unngå uønskede drektigheter. 

Det kan vær litt vanskelig å se forskjellen på hunner og hanner før de er kjønnsmodne. Det man ser etter er avstanden mellom urinrørsåpningen og analåpningen. Hannene har et lengre mellomrom enn hunnene. På eldre rotter kan man lett se testiklene på hanndyrene. 

Adferd

Som nevnt tidligere er rotter flokkdyr og skal ikke være alene. Innom flokken har de ofte en relativt sterk rangordning med en kjønnsmoden hannrotte på toppen. Flokkmedlemmene kan ha litt forskjellige arbeidsoppgifter og de har en tett kontakt med hverandre. De vasker/pusser hverandre, kjeler og leker masse. 

Hvis en av rottene skulle få lav rang og bli «mobbet» må man kontrollere at dyret ikke er sykt eller skadet. Også svært gamle rotter kan bli utstøtt fra flokken. 

Siden de er byttedyr i naturen kan de bli nervøse overfor fremmende mennesker og miljøer, og de har en tendens til å tisse og bæsje på seg når de blir skremt. At de er byttedyr betyr også at de prøver å skjule smerte og sykdom så lenge det går. Man skal derfor ta små og diffuse symptomer på alvor og ikke vente med å oppsøke veterinær.

Det er svært sjeldent at rotter er aggressive mot mennesker, og de blir ofte svært knyttet til eierne sine. De liker godt å gjemme seg i klær og under håret samt å sitte på skulderen eller hodet.

Håndtering

Man skal aldri løfte en rotte etter halen, men løfte den opp med begge hendene og støtte både fram- og bakkropp. Husk at rotter er svært raske og kommer seg lett ut av hendene hvis man ikke er oppmerksom. 

Skal man holde i en rotte for en undersøkelse, medisinering eller lignende kan det være bra å tulle den inn i et lite håndkle. 

Utvendig stell

Rotter steller normalt pelsen sin selv. Visse hårtyper kan imidlertid være vanskelig å vaske/pusse selv og eldre rotter har en tendens til å bli gulaktige i huden, både på kroppen og halen.

Vil man bade rotta får man regne med at den vi protestere. Man kan bruke en mild sjampo for dyr eller flassjampo for hunder og katter. Hvis den skitene halen ikke vil bli ren kan man løse det opp med litt babyolje før badet.

Rotter bruker å slite ned klørne bra på egenhånd, men selvfølgelig må man klippe dem hvis de skulle trenge det.

Tennene skal ikke trenge klipping. Blir de lange bør man reise til veterinæren for undersøkelse og tiltak. 

Burhygienen er svært viktig. Man bør skifte på buret 1-2 ganger i uken avhengig av hvor stort buret er. Sterk urinlukt irriterer luftveiene og samlinger med avføring er en bakteriekilde som i verste fall kan føre til infeksjonssykdommer.