Livmorbetennelse hund

Innledning

Noen ganger rammes livmoren (uterus) av betennelser av varierende grad. Iblant blir bare en del av livmoren betent, f eks livmorhalsen  (man snakker da gjerne om en cervicitt eller livmorhalsbetennelse), noen ganger rammes hele slimhinnen (endomertritt) og andre ganger er hele livmoren så betent at den fylles med verk og puss/sekret (pyometra). Pyometra er svært vanlig, man regner med at så mye som hver fjerde tispe berøres av sykdommen.

I løpet av løpetida forbereder livmoren seg på å ta imot befruktede egg. Selv om tispa ikke får parre seg vil slimhinnen vedvare en stund, og da finnes det en risiko for at bakterier tar seg inn via skjeden  og forårsaker en infeksjon. Den vanligste bakterien er Escherichia Coli, som til vanlig bare kalles E coli.

Tisper som får p-sprøyte med hormonet progesteron og tisper som har fått abort-sprøyter har økt risiko for livmorbetennelse.

Man vet også at det er vanligere med livmorbetennelse i visse raser enn i andre. Det tyder på at det finnes arvelige faktorer som spiller inn om en tispe rammes av livmorbetennelse. 

Symptom

Det er mest vanlig at middelaldrende tisper rammes, men en sjelden gang forekommer pyometra allerede før tispa har fylt ett år. Typiske symptomer viser seg vanligvis ca to måneder etter løpetida, men de kan komme når som helst, noen ganger til og med under selve løpetida. De vanligste symptomene er illeluktende utflod med verk i fra vulva, at tispa er trøtt og slapp, har liten matlyst, feber, tisser mye og har svært øket tørst. 

Diagnose

Mistanken vekkes ofte allerede ved den kliniske undersøkelsen og når dyreeieren beskriver symptomene. For å bli helt sikker på diagnosen undersøkes livmoren med røntgen eller ultralyd. Ultralydsundersøkelse er det absolutt beste redskapet til å undersøke livmoren på, da kan man også oppdage små forandringer på et tidlig stadium. Man bør alltid ta en blodprøve for å se mengden hvite og røde blodlegemer. Også andre verdier, først og fremst leververdier kan ha økt. Blodsukker (glukose) bør kontrolleres. Et lavt blodsukker kan indikere at tispa holder på å utvikle blodforgiftning (sepsis) og det krever rask behandling.

Behandling

Milde tilfeller av livmorbetennelse kan behandles med antibiotika om det oppdages i et tidlig stadium. Det er da viktig at man følger opp behandlingen med ultralyd til alle tegn på sykdom har blitt borte. Pyometra kan behandles på flere ulike måter. Den mest vanlige og effektive (fordi den hindrer tilbakefall) er sterilisering, dvs at man opererer tispa og tar bort livmor og eggstokker.

Medisinsk behandling er i form av antibiotika og hormonbehandling som tømmer livmoren på verk og puss. Det er ikke alltid at denne behandlingen fungerer, og det er risiko for tilbakefall, men for oppdrettere som vil forsøke med et kull til på tispa er dette et alternativ (man kan jo også diskutere om man i det hele tatt skal avle med en tispe som har fått livmorbetennelse ettersom man vet at sykdommen forårsakes delvis av arvelige/genetiske faktorer). Medisinsk behandling kan også være et alternativ for gamle tisper som man ikke våger å legge i narkose for å gjennomgå operasjon. 

Man skal være bevisst på at det er risiko for alvorlige komplikasjoner under behandlingen. Skrekkscenarioet er at livmoren lekker ut bakterier til bukhulen og at tispa da får en bukhinnebetennelse (peritonitt) med dødelige konsekvenser. 

Forebygging

Sterilisering. En sterilisert tispe kan ikke få livmorbetennelse.  Ellers er det ingen forebyggende behandling.  Det finnes myter om at tisper må få et kull med valper for å ikke rammes av livmorbetennelse, men det er bare tullprat.