Hjerteorm hund

Innledning

Hjerteormen, dirofilaria immitis, finnes ikke i Norge, men de forekommer i Sør-Europa og kan derfor godt komme inn i landet med hunder fra f.eks. Spania. 

Årsak

Hjerteormen er en tynn, trådformet parasitt som lever i blodårene hos hunder og katter. Den er mer sjelden hos andre dyr, i blant kan den også ramme mennesker. Helt typisk kan man finne parasitten i høyre hjertekammer og i lungearterien (den blodåren som fører blod fra hjertet til lungene). Det er ikke alltid at parasitten forårsaker symptomer, men blir det for mange ormer kan skadene på blodåren føre til hjertesvikt på høyre side og blodpropper i lungene. Skadene kan føre til døden. 

De sprer seg ved at voksne ormer produserer såkalte mikrofilarier.  Disse suges opp av mygg og modner hos dem for senere å spres til et nytt individ neste gang myggen suger blod. Det er verdt å legge merke til at utviklingsfasen i myggen krever høy middeltemperatur i løpet av noen dager. Det norske klimaet byr normalt ikke på den typen temperatur som den krever, så risikoen for at sykdommen skal få fotfeste her i landet blir sett på som minimal. I Norge er altså sykdommen bare et problem for det rammede individet. 

Symptom

Det er ofte at man ikke ser symptomer i det hele tatt, men i milde tilfeller kan det forekomme en uregelmessig og mild hoste. Ved moderat sykdom kan man notere at hunden ikke orker like mye, gir tegn på såkalt mosjonsintoleranse (blir svært andpusten av en normal gåtur), blir tungpustet og hoster regelmessig og kraftig. Hører man på lungene med stetoskop kan man høre hvesende pustelyder. I alvorlige tilfeller kan hunden gå ned i vekt, pusten blir svært anstrengt, den kan besvime og noen ganger hoste blod (hemoptyse). Da kan man også se hjertesvikt som gir symptomer i form av hjerteklapp (hurtig puls/tachycardi), forstørret lever og væske i buken (ascites).

Blir skadene på hjertet og lungene omfattende nok fører det til total sirkulasjonssvikt og død.

Diagnose

Man kan muligens se påvirkning på allmenne blodverdier som f.eks. blodmangel (anemi) av varierende grad og forhøyde nivåer av hvite blodlegemer (leukocytose), da spesielt hvite blodlegemer av typen eosinofiler. 

Noen ganger kan mikrofilariene påvises i blodet, men det er ingen sikker test siden fravær av mikrofilarier ikke utelukker at hunden har hjerteorm. Finner man mikrofilarier har man imidlertid en sikker diagnose. 

På røntgen og ultralyd kan typiske forandringer sees, i hvert fall i alvorlige tilfeller.

Den beste metoden er blodprøve som direkte viser såkalt antigen i blodet.

Behandling

Den beste måten er å forebygge (se nedenfor) siden behandling av hunder med voksne parasitter er utsatt for betydelig risiko. Behandlingen består av orm-drepende middel (f.eks. melarsomine) og når parasitten dør kan de forårsake massive blodpropper som dreper hunden. Skal en hund behandles mot voksne hjerteormer skal den derfor være på dyresykehus med tilgang til overvåkning døgnet rundt til man anser at risikoen for akutte blodpropper har gått over. Det anses å være en viss risiko i ytterligere 4-6 uker, derfor må hunden i denne perioden holdes i ro.

Får hunden blodpropper trenger den propp-oppløsende medisinering med blant annet heparin. Hos hunder med milde eller ingen symptomer er prognosen god ved behandling, mens i alvorlige tilfeller er prognosen avventende eller dårlig.

Forebygging

I regioner med hjerteorm behandles hunden en gang per måned med et mikrofilarie-drepende middel (f. eks. ivermectin, moxidectin eller milbemycin oxime).