Mage og tarmforstyrrelser kanin

Innledning

Kaniner har et veldig stort og følsomt mage-tarmsystem. Magesekken er relativt liten, men tarmsystemet er desto større. Blindtarmen er meget stor hos kaniner og har mange viktige funksjoner som gjelder fordøyelsen, men også for den allmenne helsen og immunforsvaret. 

Siden magesekken er liten spiser kaninen små mengder ofte. Mange av dagens timer går med på å søke og bearbeide føde. En annen merkverdighet med magen, som også relevant for sykdommer som er beskrevet lengre ned, er at den øvre magemunnen (cardia) er svært sterk og ikke slepper tilbake føde til spiserøret når den vel har havnet i magesekken. Dette betyr at kaniner ikke kan kaste opp.  

Hele systemet er bygget for å fordøye en fiberrik, fettfattig og kalorifattig diett. Får kaninen denne typen kost, vil slimhinnen i tarmen danne mange folder og topper som er viktige for å bearbeide føden og peristaltikken (sammentrekninger som fører maten framover i tarmen) som vil stimuleres positivt.

I blindtarmen er det store kolonier av tarmbakterier som hjelper kaninen med å bearbeide maten enda mer, og de danner også viktige vitaminer og sporstoffer. Takket være disse bakteriene kan kaninen leve på den magre kosten som den spiser i naturen. 

I blindtarmen er det i tillegg rikelig med immunologisk vev som er svært viktig for kaninens immunforsvar. Hvis det er for få, eller feil sammensetting av bakterier i blindtarmen, påvirkes det immunologiske vevet negativt og kaninen blir mer mottagelig for infeksjoner. 

Passerings-hastigheten i kaninens mage-tarmkanal er svært høy slik at store mengder av det energifattige fôret kan passere og gi kaninen nok næring og energi. For at systemet skal bli enda mer effektivt, «gjenvinnes» en del av næringen og de viktige bakteriene ved at kaninen spiser sin egen avføring. De er ikke de vanlige «kulene» som den spiser, men spesielle såkalte «cecotrofer » som kommer direkte fra blindtarmen.

Cecotrofer kalles i dagligtale nattavføring  siden disse «kulene» som oftest kommer på natten. Nattavføringen ser forskjellig ut fra den vanlige avføringen som er rund og tørr. Nattavføringen er mer som en liten svart drueklase med en blank overfalte. Normalt sett henter kaninen den direkte fra analåpningen. Cecotrofene er en svært viktig del av kaninens «kost».

De vanligste sykdommene som kan oppstå i mage-tarmkanalen på en kanin er diaré, løs avføring, ventrikkelretensjon (mageatmi), overfylt magesekk, tarmslyng (ileus) og  trommesyke (tympanisme). Disse sykdommene er relatert til hverandre selv om de kan forekomme enkeltvis 

Årsak

Den absolutt vanligste årsaken til mage-tarmforstyrrelser av forskjellig slag hos kaniner, er feil fôr. Når en kost som er for fiberfattig, energi- og fettrik gis til kaninen blir slimhinnen i tarmen underutviklet, peristaltikken stimuleres ikke nok, de sunne bakteriene trives ikke og immunforsvaret utvikler seg dårlig.

Til å begynne med viser problemet seg bare som litt løs avføring. Kroppen klarer ikke å danne de tørre, fine «kulene» når tarmen ikke er strukturert som den skal være, og mange kaniner blir så overvektige av den energirike kosten av de ikke når bak til der de spiser sin nattavføring.

Det blir en ond sirkel som gjør at systemet fungerer dårligere og dårligere, og til slutt får kaninen smerter i magen. Kaninens allmenntilstand påvirkes svært mye av magesmerte (i motsetting til annen smerte) og den slutter å spise helt.  Situasjonen forverres ytterligere og hvis mage- og tarmmotorikken (peristaltikken) stopper opp helt (ileus) kan det forekomme gassdannelse i tarmen (tympanisme) og magesekken kan fylles med væske (overfylt magesekk). Siden tarmene står stille, og kaninen ikke er i stand til å kaste opp blir den bokstavelig talt en tidsinnstilt bombe.

Prosessen kan gå svært fort fra det at kaninen slutter å spise til den dør, det kan handle om et par timer. Får man ikke i gang bevegelse i mage- og tarmkanalen kan magesekken bli så stor at den presser på lungene slik at kaninen ikke lenger klarer å puste, eller at tarmveggen ødelegges. 

Hele prosessen er svært smertefull for kaninen.

En medvirkende faktor til sykdomsutviklingen, som tidligere er nevnt, er stress. Kaniner er svært følsomme for stress og en tilsynelatende banal hendelse kan påvirke kaninen mer enn man tror. 

Eksempel på stressframkallende situasjoner er når kaninen kjenner seg truet av rovdyr (hunder, katter, rev, rovfugler mm), transporter, «overbefolkning» (for mange dyr på for liten plass), for intensiv håndtering av mennesker, at den ikke har en plass å gjemme seg i buret, annen pågående sykdom med mer.

I eldre litteratur blir hårballer (trichobenzoarer) nevnt som en vanlig årsak til stopp i mage- og tarmsystemet. Dette er basert på at man veldig ofte fant hårballer i magesekken på kaniner som ble obdusert etter dødsfall pga mage- og tarmforstyrrelser. Nå ser man ikke lenger på det som en primær årsak, siden det er veldig normalt at det finnes hårballer i mage-og tarmkanalen til en kanin. Sekundært kan de imidlertid komplisere saken om problemer vel oppstår.

Det er også visse frø og bønner som på grunn av sin størrelse kan danne idealistiske propper i visse passasjer i mage- og tarmkanalen hos en kanin. Disse fôr-komponentene er imidlertid uvanlige i Skandinavia og det er generelt sett uvanlig at fremmedlegemer tetter igjen i mage- og tarmkanalen hos en kanin.

Når det gjelder ekte diaré finnes det flere faktorer som spiller inn. Det er viktig å skille på løs avføring, der avføringen er mer som en løs masse som setter seg fast i pelsen, og på ekte diaré der avføringen er like tynn som vann. 

Årsaker til diaré kan bestå av alle problemene over, stress, infeksjoner, feil antibiotikabehandling og brått bytte til annet fôr. Kaniner tåler bare en liten del av alle de antibiotikatypene som finnes tilgjengelige, og velger man feil type slår den ut den viktige tarmfloraen, og det resulterer i en akutt diaré. 

Siden kaninens mage-og tarmsystem er så komplisert, er de veldig følsomme for nye typer av fôr, i for store mengder på en gang. Det er vanlig at innekaniner slippes ut på en saftig og grønn plen i begynnelsen av sommeren og får beite fritt. Har den levet på tørrfôr hele vinteren er det stor risiko at den får diaré og/eller forstyrrelsene som nevnes over. 

Symptom

Symptomene kan variere fra en kronisk prosess med overvekt og løs avføring til svært akutt sykdom der dyret dør fort.

Hvis en kanin slutter å spise helt, og ikke en gang er interessert i mat er det alltid noe som er feil i mage-og tarmkanalen! Hvis det dessuten ikke kommer avføring vet man at tarm-motorikken har stoppet opp.

Det vanlige scenarioet er at kaninen ikke vil spise og at det ikke kommer ut «kuler». Kaninen sitter og gjemmer seg i et hjørne eller kaster seg urolig over fra side til side. En del kaniner skjærer tenner av smerten og en del dyreeiere kan høre at det rumler i magen.

Ved overfylt magesekk eller trommesyke kan man noen ganger både se og kjenne at kaninens mage er svullen/oppblåst.

Alle de ovennevnte symptomene bør tas svært alvorlig, og veterinær bør kontaktes. I tilfeller der kaninen sluttet å spise helt må man omgående til veterinær. 

Diagnose

Diagnosen stilles ut i fra symptomene, en klinisk undersøkelse og røntgen. Ved overfylt magesekk kan man noen ganger kjenne er kraftig forstørret og utspent magesekk og ved trommesyke kan man kjenne tarmene som er fulle med gass.

Hvis man vil ha mer informasjon om hva som skjer i buken kan man ta røntgen. Det blir da lettere å se hvor alvorlig tilstanden er i mage og tarm.

Noe som alltid bør kontrolleres hos disse pasientene er tannhelsen. Fordi det er så vanlig at de får feil fôr, kan de ha tannsykdommer parallelt, og de kan ha bidratt til sykdommen. 

Behandling

Som tidligere nevnt er det alltid akutt når en kanin slutter å spise! Man skal aldri vente med å søke veterinærhjelp, det kan få fatale konsekvenser.

All behandlingen går ut på å dempe smerten og få i gang mage-og tarm-motorikken. Det eneste unntaket er hvis kaninen har diaré, da skal man så klart ikke sette i gang tarm-motorikken enda mer.

I alvorlige tilfeller må den ha intensiv behandling på klinikken i noen dager, men i andre tilfeller kan det rekke at kanineieren får med seg medisiner hjem. Det er overfylt magesekk og kraftig diaré som er de alvorligste sykdommene, med trommesyke som en god nummer to. Ventrikkelretensjon (mageatomi) og tarmslyng (ileus), det vil si når alt står stille, men væskedannelse og gassdannelse i magen ikke har startet enda, kan man mange ganger behandle hjemme etter en grunnleggende behandling hos veterinæren. Løs avføring kan man behandle helt selv i hjemmet etter en klinisk undersøkelse.

Ved overfylt magesekk må kaninen alltid legges inn for å få intravenøst drypp med spasmolytika og smertestillene. Alt for å få «krampen» i magesekken til å slappe av og få væsken å gå ut den naturlige veien. Hvis allmenntilstanden til kaninen er sterkt preget og den har pusteproblemer når den kommer til veterinæren, er prognosen svært dårlig og kaninen bør avlives.

Hvis eieren nekter avliving kan man forsøke å få ut væsken fra magesekken igjennom å tvinge ned en sonde via nesen eller munnen. Dessverre er det vanskelig å få opp all væsken via sonden siden det fester seg maktpartikler i røret. Som et alternativ kan man satse på en operasjon der man åpner magesekken og tømmer ut væsken. Dessverre er heller ikke denne behandlingsmetoden så god, siden prognosen for å overleve etter behandlingen er liten.

Med dryppbehandling bruker man å kunne se i løpet av et døgn eller to om kaninen svarer på behandlingen eller ikke. Saken er at den at enten blir bedre, eller så dør den eller må avlives. 

Når man får magesekken til å tømme seg i tarmen og den minsker i størrelse, kan man begynne å mate kaninen og begynne med stimulerende behandling for tarm-motorikken. Man fortsetter med å gi smertestillende og kan komplimentere med gassdempende preparat (miniform) som motvirker gassdannelse. 

Så fort kaninen begynner å interessere seg for mat og de første «avførings-kulene» har passert i systemet kan man ta med kaninen hjem og behandle den noen dager hjemme. 

Ved milde tilfeller av trommesyke og ventrikkelretensjon samt tarmslyng begynner man all behandling på en gang. Drypp kan man ofte gi under huden slik at den ikke trenger å være igjen på klinikken. Hvis eieren vil, og har mulighet, kan man sende med medisinene hjem. Det man får være oppmerksom på er at man må ha mulighet til å behandle kaninen mist tre ganger om dagen og gjerne mate den oftere så lenge den ikke spiser selv. Ved diaré bør kaninen alltid legges inn på klinikken siden den trenger intravenøst drypp. Avhengig av hva som forårsaket diareen kan den også behøve antibiotika.

I de tilfellene der kaninen ikke har ordentlig diaré, men bare løs avføring, er det sjeldent like akutt. Man bør imidlertid ikke vente med veterinærbesøket siden den kan utvikle noen av de ovennevnte sykdommene.

Hvis den ikke har andre problemer, behandles kaniner med løs avføring bare ved  å gradvis bytte fôr. Kosten legges om slik at kaninen får i seg mer høy og fiberrik mat istedenfor gnagerblanding, knekkebrød, frukt og annen «junk food». Det er veldig viktig at overgangen skjer gradvis. Bytter man ut den gamle maten mot den nye over natten, kan kaninen nekte å spise det eller få diaré. 

Så klart må også eventuelle tannfeil fikses om det er grunnen til at kaninen ikke spiser. Mer om tannsykdommer kan du lese under denne rubrikken. Alvorlig syke dyr må imidlertid stabiliseres først og ha en god og fungerende tarm før de legges i narkose.

Siden «støtte-mating» er svært viktig når man behandler kaniner som ikke vil spise, har det blitt laget et pulver som man kan blande til en velling som man gir kaninen direkte i munnen. Man kan bruke en vanlig plastsprøyte eller pipette å mate den med. Fôret inneholder fiber og de næringsstoffene som kaninen behøver under en tidsbegrenset periode.

Forebygging

Med tanke på årsakene til problemene er det lett å liste ut at den beste måten å forebygge sykdommer på er å fôre kaninen korrekt. Mer om hvordan man gjør det kan man lese under «verdt å vite». 

Selvfølgelig bør man gjøre alt man kan for å minske stress. Unngå å la andre dyr gå fram til buret, sørg for at kaninen har et ordentlig hus å gjemme seg i, unngå å ha for mange kaniner sammen på en for liten plass, behandle kaninen rett og ikke herje med den, unngå lange transporter, med mer.