Akutt mage og tarmbetennelse katt

Innledning

Akutt sykdom med oppkast og/eller diaré er meget vanlig hos katter. Det kalles også akutt gastroenteritt. Det kan være alt fra litt avføring til livstruende diaré, årsakene til sykdommen kan være mange. I blant er behandlingen enkel, andre ganger kan det kreves intensivbehandling. Detter er en artikkel med oversikt over vanlige årsaker og behandlingen av disse.

Årsak

Normalt sett er katter meget kresne med hva de spiser, men noen ganger blir det feil og da kommer tarmfloraen i ubalanse. Giftige planter, kjemikalier, visse medisiner (f eks betennelsesdempende medisiner, antibiotika), plutselig bytte til annet fôr (om det nye fôret inneholder stoffer som tarmen ikke er vant med å bryte ned), virus (parvo det mest kjente viruset), bakterier (salmonella) og parasitter (f eks giardia, rundorm) er andre grunner til at katten kan bli syk.

Sykdommer i andre organ som lever, nyrer og bukspyttkjertel kan gi oppkast og diaré. Dette gjelder også om katten har svulster i magesekken eller tarmen.

Symptomer

Oppkast og/eller diaré i varierende frekvens og mengde, av og til blandet med blod. Tegn på smerter i buken, feber, dehydrering, ingen matlyst (anoreksi), uro, påvirket allmenntilstand.

Diagnose

Symptomene er ofte åpenbare, men hva som har forårsaket dem er ikke alltid så lett å vite. Vet eieren til dyret at han eller hun nettopp har bytta til et annet fôr, eller har sett at katten har spist noe upassende så kan man jo mistenke at det er det som har forårsaket symptomene. Andre ganger kommer symptomene uten noen forklaring. Siden det er relativt enkelt å behandle akutte mage- og tarmproblemer så er det ikke så ofte man bryr seg om å finne den eksakte årsaken. Det koster masse penger og som regel finner man ingen god forklaring.

Om sykdommen er alvorlig, ikke går over eller kommer ofte tilbake bør man imidlertid undersøke dette videre. I første omgang tas en avføringsprøve for å lete etter parasitter samt teste om det finnes parvovirus. Iblant kan det være aktuelt å dyrke salmonella eller andre bakterier.

Ultralyd og røntgen kan bidra med verdifull informasjon. Ultralyd gir et detaljert bilde av tarmen og magesekkens forskjellige lager, hvordan de beveger på seg (peristaltikk) og hvor mye væske det er i tarmen. Røntgen gir en bra oversikt over størrelsen og plassen til alle organene i buken og man kan på et øyeblikk se om det finnes gjenstander som kan ha festet seg i tarmen og som forårsaker oppkast, f eks steiner. Ikke alle gjenstander synes på et vanlig røntgenbilde, da kan man gjøre kontrastrøntgen. Man gir katten en væske som synes på røntgenbildene og tar nye bilder med 30-60 minutters mellomrom og ser hvordan væsken beveger seg igjennom tarmen. Stopper den ved eller omgir den en gjenstand så ser man det som oftest meget tydelig. Det blir mer problematisk med gjenstander som ikke har festet seg helt og som slipper forbi en del væske (som kalles partielt fremmede legemer).

En vanlig blodprøve for å kontrollere røde og hvite blodlegemer bør utføres (er det mangel på hvite blodlegemer? Parvovirus kan forårsake det) samt å kontrollere at leveren, nyrer og at bukspyttkjertelen fungerer som normalt. Hos kattunger er det bra å kontrollere blodsukkeret ettersom diaré og oppkast lett kan bli livstruende.

I vanskelige tilfeller der katten er meget dehydrert bør man måle blodsalter og pH. Det er forandringer i disse verdiene som kan medføre død, fram for alt hos unge eller gamle individer.

Behandling

Har man en katt som er yngre enn 6 måneder bør man alltid konsultere med en veterinær siden de kan bli dårlige meget fort. Man må dessuten være ekstra forsiktig med eldre katter eller katter som en sykdom fra før.

En katt som fortsatt er glad og pigg tross at den har diaré og kaster opp av og til kan man prøve å behandle hjemme. Hvis den ikke kaster opp kan man gi den små porsjoner med mat f eks litt kokt torsk eller kokt kylling med ris. Et enkelt og bra alternativ kan være å kjøpe et ferdig medisinsk diettfôr som virker balanserende for å gi optimal næring uten å irritere tarmslimhinnen ytterligere. De første dagene kan man gi fôret i små porsjoner (4-6 ganger eller mer) per dag slik at tarmen får bare litt å jobbe med om gangen. Hvis diareen opphører kan man i løpet av en uke gradvis senke antallet porsjoner til det normale. Deretter går man forsiktig over til kattens normale fôr ved at man blander det vanlige fôret i diettfôret og dag for dag øker man mengden vanlig fôr/minsker diettfôret så at man på 5-7 dager har gått helt over til den vanlige dietten.

Kompletter gjerne fôret med et kosttilskudd som virker beroligende på tarmslimhinnen. Det finnes mange forskjellige tilskudd som inneholder mineraler, fiber, leirepartikler, prebiotika og probiotika. Disse stoffene tilfører næring til cellene i tarmslimhinnen, binder toksiner i tarmen så at de ikke skader slimhinnen eller tas opp i kroppen, stimulerer tilveksten av den normale tarmfloraen eller tilfører nye bakterier.

Tilgang til friskt vann er viktig og kontroller at katten drikker (se under væskebehov ved oppkast).
Hvis katten kaster opp bør man vente med mat til den har sluttet med det. Ofte kan et halvt til et døgns faste være hensiktsmessig. Under fasten er det meget viktig at katten får i seg nok væske. Vann i små porsjoner (en teskje/spiseskje om gangen avhengig av kattens størrelse) fordelt ut over hele døgnet. De sies at et omtrentlig mål på 0,5 dl vann per kilo kroppsvekt per døgn er minimumsbehovet. Er væsketapet stort (gjentatte ganger med oppkast og/eller kraftig diaré) kan væskebehovet øke enda mer.

Når katten har sluttet å kaste opp kan man begynne å gi den mat i små porsjoner akkurat som det står om diaré over. Vær oppmerksom på at katter er veldig følsomme når det gjelder sult og skal aldri gå uten mat i mer enn ett, maks to, døgn før man kontakter veterinæren.

Når skal man kontakte veterinæren? Den enkleste regelen er å ringe sin veterinær og be om råd. Noen tommelregler kan man likevel ha. Kontakt veterinæren om:

- Katten er medtatt, trøtt og slapp.

- Katten har blod i oppkast/avføringen.

- Ingen forbedring med diareen tross 3-4 dagers behandling hjemme.

- Katten fortsetter å kaste opp selv etter 12 timers faste (kontakt veterinæren tidligere om katten kaster opp flere ganger i timen eller er medtatt og trøtt)

Hos veterinæren undersøkes katten. Vær forberedt på å svare på spørsmål om hvor ofte katten har kasta opp/hatt avføring, hvor lenge problemet har pågått, hvordan oppkastet/avføringen ser ut, hva katten spiser, om katten går på medisiner og om den tidligere har hatt problemer med mage/tarm. Se mer under «diagnose» over.

Avhengig av den mistenkte årsaken setter man i gang med den spesifikke behandlingen.
Intravenøst drypp er en bra måte å få i katten væske. Forstyrrelser i blodsalter og pH kan justeres med korrekt drypp. Skal katten ha drypp direkte inn i blodet må den som oftest være igjen hos veterinæren. En enkel måte å gi drypp til katter, som man som regel kan gjøre hjemme, er å gi dryppet under huden (subkutant) i nakkeskinnet. Metoden fungerer oftest bra dersom katten er villig til å samarbeide.
Antibiotika brukes ganske sjeldent, men kan brukes i vanskelige tilfeller der det er risiko for blodforgiftning eller når man har mistanke om forstyrrelser i tarmens bakterieflora. Visse parasitter som f eks Gardia kan behandles med spesielle typer av antibiotika.

Virus kan ikke behandles med medisiner, her får man heller fokusere på å gi støttende behandling til kroppen selv klarer å kvitte seg med viruset.

Oppkast kan lindres med et middel som minsker syreproduksjonen.

Har man mistanker om mark kan man gi en markkur.

Maten gis på samme måte som hjemme, dvs når symptomene begynner å forsvinne gir man små porsjoner med diettfôr osv.

Forebygging

Gi den et bra fôr og respekter holdbarhetsdatoen. Vaksiner mot parvo (grunnen til at det er ganske sjeldent med parvo i dag er at folk er flinke til å vaksinere kattene sine). Se til så katten har fått markkur og ta en avføringsprøve om du har mistanker om at katten har mye mark.