Rottegiftsforgifning katt

Hjem

Faktabank

Artikler

Katt

Skader

Forgiftninger

Tips:

Tekststørrelse:

Forgiftning p� grunn av rottegift er ikke s� vanlig blant katter. Katter er som regel s� kresne at de ikke spiser rottegift frivillig og risikoen for � bli forgiftet av � spise en rottegiftforgiftet mus anses som liten. I dag brukes det f�rst og fremst rottegift som for�rsaker forstyrrelser i blodets levringsevne, og derfor handler denne artikkelen kun om denne typen av gift .

Det kan bemerkes i denne sammenheng at det er generelt sett farligere med gjentatte inntak av giften enn en enkel dose.�

I Norge bruker man rottegift som inneholder warfarin og kumatetralyl og s�klate �superwarfariner� ( bromadiolon og difenakum ) mot b�de mus og rotter . Giftene forstyrrer produksjonen av s�kalte koaglulasjonsfaktorer i leveren. Uten disse faktorene klare ikke blodet � stivne ( lever seg, koagulere ). Et lite s�r kan da f�re til at individet forbl�r . Faktum er at det ikke en gang trengs et s�r , det holder med et lite st�t eller bevegelse som f�rer til indre bl�dninger . Den kjemiske reaksjonen i leveren best�r i at et enzym som bearbeider K-vitamin blokkeres. Dette f�rer til mangel p� K-vitamin som er n�dvendig for aktiveringen av flere koagulasjonsfaktorer.

Superwarfariner kalles super fordi effekten holder mye lenger enn vanlig warfarin .�

Tr�tthet og nedstemthet kan v�re tidlige tegn, med det f�rste dyreeieren ofte legger merke til er bl�merker og hevelser i huden og bl�dninger i slimhinner . Bl�dninger i slimhinner syns lettest i munnen og i �ynene. Det begynner som sm� illr�de �penselstr�k� for siden � g� over til sammenhengende store r�de omr�der. �Hvis bl�dningene er inne i kroppen, f eks brysthulen eller tarmen, blir istedenfor slimhinnene bleke. Pusten kan v�re rask og overfladisk ( tachypne = rask pust ). H�rer man p� lungene og hjerte med stetoskop kan de vanlige lydene dempes fordi brystet er fylt med blod (s�kalt hemothorax , av hemo = blod , thorax = brystkasse ).

Det kan forekomme blod i avf�ring , urin og oppkast .�

Det er en uvanlig diagnose og ofte vet ikke dyreeieren at katten har spist rottegift. Hvis det kommer bl�dninger fra slimhinner og hud eller hvis det er blod i brystkassen og bukhulen s� f�r man ofte en mistanke, spesielt hvis det ikke er noen annen �penbar forklaring. En blodpr�ve som m�ler blodets koagulasjonsevne kan styrke mistanken og er som regel nok for at man skal kunne begynne behandling , mens man pr�ver � finne ut om det kan v�re en mer uvanlig forklaring til bl�dningene. Vanlige blodpr�ver er protrombin -tid (PT) og aktivert partiell tromboplastintid (APTT).�

Andre sykdommer /skader som kan for�rsake bl�dninger er f eks ehrlichiose ( anaplasmose ) som for�rsaker mangel p� blodplater (trombocytter; mangel p� trombocytter kalles trombocyttopeni), bilulykker og medf�dt bl�dersykdom. Ofte kan man med hjelp av sykdomshistorien og andre blodpr�ver utelukke slike �rsaker.

Vet man med sig att katten �tit r�ttgift �b�r man snarast �ka in till veterin�r f�r att ge kr�kmedel. Hemmagjorda kr�kmedel med salt avr�ds ifr�n d� man riskerar att f�rgifta katten med salt vilket i sig kan ha d�dlig utg�ng.

Oavsett om man lyckas f� katten att kr�kas eller ej s� inleds sedan behandling med K-vitamin. De f�rsta doserna b�r injiceras men sedan g�r det bra att behandla med tabletter. Koagulationsv�rden, framf�r allt protrombintid, b�r kontrolleras regelbundet f�r att se att normala v�rden uppn�tts. Kontrollen b�r p�g� tre till fem dagar efter avslutad K-vitaminbehandling. Hur l�nge behandlingen beh�ver forts�tta beror p� hur mycket r�ttgift och av vilken typ katten har �tit. Superwarfariner kan kr�va behandling i en m�nad eller mer.

I akuta skeden kan blodtransfusioner eller plasmatransfusioner beh�vas. Plasma �r blod utan blodkroppar dvs den proteinrika v�tska som blodkropparna flyter i. Plasman best�r till stor del av just koagulationsfaktorer s� i ett kritiskt l�ge kan en transfusion av plasma r�dda liv. Likas� kan r�da blodkroppar beh�vas om f�rlusten varit stor. Vid alla transfusioner ska katten stanna p� djursjukhus f�r �vervakning d� allergiska reaktioner kan f�rekomma och katten vanligen beh�ver annan underst�djande behandling som tex syrgas och dropp.

Vet man at katten har f�tt i seg rottegift b�r man s� fort som mulig komme seg til veterin�ren slik at katten kan f� oppkastmiddel . Hjemmelagde oppkastmidler med salt frar�des siden man risikerer � forgifte katten med salt , noe som i seg selv kan f� d�delige konsekvenser.

Uansett om man f�r katten til � kaste opp eller ikke, begynner man med K-vitaminbehandling. De f�rste dosene b�r injiseres, men deretter g�r det bra med tabletter. Koagulasjonsverdier, spesielt protrombintid, b�r man sjekke regelmessig for � se at man har oppn�dd normale verdier. Disse kontrollene b�r p�g� i tre til fem dager etter man har avsluttet K-vitaminbehandlingen. Hvor lang tid behandlingen kommer til � ta avhenger av hvor mye rottegift og hvilken type gift katten har f�tt i seg. Superwarfariner kan kreve behandling i en m�ned eller mer.�

I akutte situasjoner kan det v�re n�dvendig med blodoverf�ring eller plasmaoverf�ring. Plasma er blod uten blodlegemer , det vil si den proteinrike v�sken som blodlegemene flyter i. Plasmaen best�r i stor grad av koagulasjonsfaktorer s� i en kritisk situasjon kan en overf�ring av plasma redde liv. Likes� kan r�de blodlegemer v�re n�dvendig hvis tapet har v�rt stor. Ved alle blodoverf�ringer m� katten bli igjen for overv�kning p� sykehuset siden allergiske reaksjoner kan oppst�, pluss at katten som regel trenger annen st�ttende behandling som for eksempel oksygengass og drypp .�

S�rg for at katten ikke kommer i kontakt med rottegift ved � ha det innl�st og ved � legge forgiftet lokkemat p� steder der katten ikke f�r tak i det.�

Kommentarer

Nøkkelord

(er det snakk om oksygen eller syre her?) Salt

Røntgen

Ormebitt på katt

Fettlever katt

FUS/FLUTD katt

Glykolforgiftning katt

Sjokoladeforgiftning katt

Vår spørsmålsboks er en kostnadsfri tjeneste der våre veterinærer svarer på dine spørsmål om husdyr.

Siste

Populære

Rottegiftsforgifning katt

Nyhetsbrevet sendes ut annenhver uke og passer på at du alltid er oppdatert på hva som skjer på siden. Meld deg på her

Hund

Kanin

Gnagare

Fugl

Krypdyr

Ilder

Om NettDyrlegen.com

Våre veterinærer

Våre eksperter

Nyhetsbrev

Annonsere

Kontakt oss

Materialet på dette nettstedet er kun gitt for informasjonsformål og er ikke en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnosering og behandling. NettDyrlegen.com har ikke svar på alle problemer. Svar på enkelte spørsmål gjelder ikke for alle husdyr. Hvis du merker noen symptomer eller tror husdyret ditt er syk, bør du alltid kontakte en lisensiert veterinær.

Alt innhold er beskyttet i følge opphavsrettloven © 2015 NettDyrlegen.com