Sårskader katt

Innledning

Sår kan oppstå på mange måter, men den vanligste årsaken er bittsår etter slåsskamper og skjære-/rivesår etter ting som katten har tråkket på. Katter som sloss river ofte hverandre rundt hodet og halsen, og den som taper blir fort bitt på bakbeina eller ryggen når han snur for å løpe bort. 

Når et sår blir til skjer det mange saker, og legeprosessen kan deles inn i fire faser.

1, Betennelsesfasen da blod skyller og fyller såret. En mindre blødning er altså ikke farlig, men har en viktig funksjon. Blodet stivner og limer på så sett sammen såret og skorpa som dannes beskytter såret fra å bli skittent. I forbindelse med blødningen strømmer hvite blodlegemer til såret og starter neste fase.

2, Rengjøringsfasen. Hvite blodlegemer bryter ned dødt vev, dreper bakterier og tar bort fremmed materiale. Resultatet av denne aktiviteten blir verk (sårsekret). De hvite blodlegemene stimulerer legeprosessen til såret ved å lokke dit de rette typene av «reparasjonsceller» og setter i gang vekst av blodkar i såret.

3, Reparasjonsfasen startet ca 3-5 dager etter selve skaden. Såkalte fibroblast-celler vokser og begynner å danne ulike proteiner som gradvis erstatter blodkoagel. Sammen med en mengde nye blodkar dannes disse proteinene (blant annet kollagen og elastin) et såkalt granulasjonsvev. Den er ofte svært rød og kan se ganske så dramatisk ut, men er en helt normal fase i legeprosessen. 

Så snart som granulasjonsvevet er på plass begynner også huden å vokse inn fra sårkantene for å dekke til skaden. Cellene vokser inn under sårskorpa og lukker såret slik at sårskorpa løsner/støtes bort. Da kan man se en rød-rosa, ganske blank overflate som er en tynn og umoden hud. Når såret vel er helt dekket begynner huden å tykne til, så at den når normal tykkelse og styrke igjen. Denne prosessen går fortere i et fuktig miljø og den skjer ikke på dødt vev. En del av de proteinene som erstatter blodkoagelen har som oppgave å trekke sammen såret. Man kan ofte se, allerede etter en uke, at såret har begynt å trekke seg sammen.

4, Modningsfasen er den siste fasen i legeprosessen. Det tar som regel 2-3 uker for såret å nå denne fasen (men det avhenger av årsaken til såret og sårets størrelse). Såret har blitt til et arr og kroppen jobber med å erstatte arrvevet til vanlig vev. Styrken blir imidlertid aldri helt den samme igjen. Ett normalt arr i huden har ca 80 % av sin opprinnelige styrke. Modningen av såret kan fortsette i mange år, få dype sår leges helt, men etterlater synlige arr.

Diagnose

Å oppdage en sårskade er sjeldent et problem, men å bedømme alvorlighetsgraden kan være vanskeligere. Et overfladisk sår som ikke går igjennom alle hud-lagrene ned til underhuden (f eks et skrubbsår) kjennetegnes ved at kantene ikke glir fra hverandre og eksponerer underliggende vev når man drar litt i huden ved siden av såret. Overflaten henger sammen uansett hvordan man drar i huden. 

I dypere sår, som går ned i underhuden, utvides såret og sårkantene glir fra hverandre når man drar i huden. Her gjelder det å kunne bedømme om skadene under såret er verre enn det på overflaten. Rører man litt på såret og ser samme bunn i såret hele tiden, så er skaden antagelig ikke så omfattende, men hvis man kan flytte på såret i forhold til underhuden må man passe på. En hjørnetann kan gi et lite sår i huden, men lange risper i vevet under. Det som på overflaten kan se ut som et sår på 5 mm kan skjule desimeter lange revner i brystet eller bukveggen med risiko for at lunger eller tarmer eksponeres. Et bitt i et bein kan punktere et ledd som fører til en kraftig infeksjon. Selv om det underliggende vevet ikke er spesielt skadd, så kan huden blitt separert fra underhuden på store områder og i de såkalte sårlommene som da oppstår fryder bakterier seg. Hvis infeksjonen blir for stor til at kroppen kan håndtere den, dannes en byll. Dette er svært vanlig på katter. Kattenes sylskarpe klør og tenner gir små hudsår som leger raskt, men under huden ligger det igjen bakterier som formerer seg i rask takt. Hvite blodlegemer strømmer til, det dannes verk og byllen er et faktum. Dette er ofte svært smertefullt.

Behandling

Kommer an på hvor dyp skaden er. På vei til veterinæren er det bra å dekke til såret med en bandasje. Det hjelper til med å stoppe blødningen og forhindrer at det blir skittent. Det beste er om man kan sette en kompress nærmest såret og deretter linde rundt bomull og gasbind.

Bedømmer man at skaden bare er overfladisk, eller at den bare så vidt har gått ned i underhuden uten at den har skadet vevnaden under eller har dannet sårlommer, er det som regel nok med daglig rengjøring. Man rengjør best med sterilt saltvann, eventuelt komplettere med en form av desinfeksjonsmiddel som jod eller klorhexidin. Såret beskyttes med en bandasje og man hindrer katten å slikke på såret med hjelp av en krage. Såret kan bandasjeres hvis det er stort, men da får man bytte bandasje hver dag. Dannes det mye sårvæske/verk bytter man bandasjen flere ganger om dagen. Bandasjens funksjon er å beskytte såret fra ytterligere skade og urenheter, samt å skape et bra miljø for legeprosessen (husk at det hjelper med et fuktig miljø når huden skal gro sammen igjen). Hvis man ikke bytter på bandasjen og steller dårlig med såret gjør det mer skade enn hjelp, fordi skitt og bakterier blir igjen i såret, noe som kan føre til alvorlige infeksjoner. 

Dypere sår bør undersøkes av veterinær. Kanskje man behøver å sy såret, kanskje underliggende vev som ledd, bukvegg, sener osv er skadet og krever ekstra behandling. Det er ikke uvanlig at sårlommer må åpnes for at sårvæske skal kunne lekke ut. Man syr da ofte inn en slange i såret som holder det åpent i 3-5 dager (rengjøringsfasen). Dette heter å drenere såret. Samme teknikk bruker man på byller for å tømme dem for verk. Sår i huden sys med en tråd som ikke går bort av seg selv, man må altså ta bort stingene etter 10-12 dager hvis det har grodd som planlagt. Noen ganger får stingene sitte lenger hvis f eks det har blitt infeksjon i såret, eller hvis såret sitter på en plass der det tar lenger tid for det å gro. Visse plasser, f eks hud over ledd, beveger på seg hver gang katten tar et steg og det sliter i såret og gjør at det tar lenger tid for såret å gro. Sår på albuespissen og under potene (tredeputene) er kjent for å gro dårlig. Hvile under legeprosessen av alle sår er derfor svært viktig. 

Antibiotika brukes til sår som er veldig skitne eller hvis man mistenker at det inneholder bakterier (de fleste bittsår). Akutte kutt-sår som får behandling i løpet av noen timer klarer seg uten antibiotika. Husk at vi alle har et ansvar for å redusere bruken av antibiotika i samfunnet for å unngå såkalte superresistente bakterier, det vil si bakterier som ingen typer av antibiotika kan drepe. Du kan hjelpe til ved å ikke insistere på å få antibiotika for små sår, men i stedet bruke energien din på å stelle såret på en bra måte.

Krage er ofte nødvendig for at katten ikke skal slikke seg i såret. Første døgnet med krager er ofte vanskelig for både katt og eier, men etter det begynner den å venne seg. Glem alle gamle myter om at kattespytt (saliva) inneholder bakteriedrepende stoffer som hjelper såret å gro. Det er bare tull. 

Så lenge katten har på kragen må den holdes inne, eller gå ut i bånd. Går katten ut med kragen så kan den ikke forsvare seg like effektivt, den får det vanskelig med å rømme og risikerer å kveles hvis den setter seg fast med kragen.

Det finnes en hel rekke forskjellige kompresstyper som man kan bruke til såromlegging. Veterinæren din kan gi deg råd om hva som er best for katten din. I mange tilfeller er det imidlertid bra å velge en kompress som ikke fester seg så lett i såret.