Epilepsi Katt

Hjem

Faktabank

Artikler

Katt

Sykdommer

Nervesystemet

Tips:

Tekststørrelse:

Epilepsi eller krampeanfall finnes hos katter i alle raser. Av prinsipp b�r ikke dyr med epilepsi brukes i oppdrett ettersom det kan finnes genetiske faktorer med i bildet.

Epilepsi kan ses p� litt som en ”sekkediagnose” som veterin�ren benytter seg av n�r alle andre mulige �rsaker til krampeanfall har blitt eliminert. �rsaker som b�r utelukkes er blant annet forgiftninger , sykdommer i nyrer og lever , og hjertesykdom (besvimelsesanfall kan forveksles med krampeanfall ).

Epilepsi for�rsakes av en form for forstyrrelser i hjernens funksjoner, som gj�r at det noen ganger plutselig blir feil i signalsystemet slik at nerveimpulser sendes ut helt tilfeldig. Er det f� og sm� impulser blir effekten kanskje bare at katten svaier litt, mens kraftige utladninger i hjernen utl�ser kramper og bevisstl�shet .

Om man har utelukket andre organsykdommer som �rsak til krampene, sier man at epilepsien er prim�r eller idiopatisk . Den kan imidlertid fortsatt komme av sykdommer som kanskje oppdages med mer avanserte unders�kelser som f eks MRI (magnetkamera), men siden de fleste klinikker ikke har tilgang til denne typen av diagnostikk, s� n�yer man seg som regel med en blodpr�ve og hjerteunders�kelse. Se mer under diagnostikk.

Feilen i hjernen kan v�re medf�dt eller avhenge av f eks oksygenmangel ved f�dselen, arrvev i hjernen etter vold mot hodet m.m.

Sm� epileptiske anfall kan vise seg som merkelig oppf�rsel, f eks at katten sitter og ser eller glefser etter innbilte fluer.

Krampeanfall kommer ofte n�r katten sover eller hviler, med andre ord kan man ofte se dem om natten eller i tidlige morgentimer, men de kan dukke opp n�r som helst p� d�gnet. Ordentlige krampeanfall begynner ofte med et “advarselstegn” som kalles aura . Dyreeiere med epileptiske katter l�rer seg etter hvert � kjenne igjen disse tegnene. Auraen best�r i at katten p� et eller annet vis endrer sin adferd . Den kan bli urolig eller apatisk, st� og stirre rett ut i luften med tomt blikk osv.

Auraen etterf�lges fort av selve anfallet, ogs� kalt iktus. Under anfallet faller katten p� siden , det er ikke mulig � f� kontakt , den har glassaktig blikk og hele kroppen og beina er helt strekt ut og stive. Ofte tisser og b�sjer den p� seg. Dette etterf�lges av kramper der alle muskler vekselvis spennes og slapper av. Lengden p� anfallene varierer fra noen sekunder til flere minutter. I verste fall havner katten i en s�kalt status epilepticus og den slutter ikke med krampene f�r den f�r behandling eller d�r. N�r anfallet slutter kommer den s�kalte postictale fasen Da kan katten v�re forvirret , men det er sjeldent at den blir aggressiv . Den oppf�rer seg urolig , det virker som den ikke kjenner igjen matmor eller matfar, kan v�re vinglete og iblant kan den til og med virke blind . Den postictale fasen g�r vanligvis over p� 5-30 minutter.

Diagnosen best�r i, s� langt det er mulig, � utelukke andre muligheter til bakomliggende sykdommer som kan forveksles med, eller for�rsake forstyrrelser i hjernefunksjonen. Eksempel p� sykdommer er levershunt ( portacavashunt ), nyresvikt , lavt blodtrykk (hypotoni), hjertefeil av ulike slag (f�rer til besvimelser), forgiftning (f eks fra sjokolade ), hjernesvulst mfl.

Normalt gj�r veterin�ren en omfattende nevrologisk unders�kelse for � se om det er noe som er feil i nervesystemet . Da tester man framfor alt forskjellige reflekser, og gjennom � vite hvilken del av hjernen en refleks h�rer sammen med, kan man via logiske forklaringer komme fram til hvor i hjernen feilen sitter, og dermed kanskje f� en ledetr�d til hva som for�rsaker krampene. N�r katten har idiopatisk epilepsi finner man som regel ingen avvikelser ved den nevrologiske unders�kelsen. Med en omfattende blodpr�ve som minst b�r inkludere lever og nyreverdier , blodsukker , r�de og hvite blodlegemer og blodsalter ( elektrolytter ) pr�ver man � utelukke feil i de indre organene.

En unders�kelse av hjertet med auskultasjon (lytter med stetoskop ), kontroll av puls , m�ling av den elektriske aktiviteten med et EKG ( elektrokardiogram ) og eventuell ultralyd gjennomf�res for � utelukke hjertesykdom . Vanlig r�ntgen sier normal ingenting om hjernen, men med computertomografi (CT) eller enda bedre magnetiskresonansunders�kelse (MRI) kan man lete etter svulster , misdannelser eller betennelser i hjernen. Er det mistanke om betennelse / infeksjon i hjernen kan man ta en pr�ve fra v�sken som omgir hjernen og ryggmargen, en s�kalt cerebrospinalpr�ve der man analyserer om det finnes bakterier og blod m.m.

Behandle i f�rste omgang, om det er mulig, den bakomliggende �rsaken. Ved idiopatisk epilepsi finnes det bare krampel�sende medisiner .

Om katten bare har hatt et lite anfall , er det ingen grunn til � begynne med medisiner . F�r den flere anfall i l�pet av noen m�neder eller tettere b�r man definitivt diskutere behandling .

Behandling best�r vanligvis av fenobarbital i tablettform. Tablettene tas en eller to ganger om dagen, og etter ca. 14 dager tar man en blodpr�ve for � kontrollere at man har n�dd et stabilt niv� av fenobarbital i blodet. I alvorlige tilfeller kan man pr�ve � legge til kaliumbromid. Ogs� kaliumbromid b�r kontrolleres med blodpr�ve etter noen uker, men det kan ta m�neder f�r den har n�dd stabile niv�er.

Det kan ogs� v�re bra � ha diazepam rektall�sning i medisinskapet. Det er et beroligende middel som man gir i endetarmen via anal�pningen. Tarmen har mange sm� blodkar som fort suger opp medisinen, som via blodet g�r til hjernen og demper krampene. Man bruker medisinen om et krampeanfall ikke har gitt seg i l�pet av 5-10 minutter.

Om katten f�r status epilepticus m� man akutt reise til veterin�ren. P� dyreklinikken/sykehuset f�r den krampel�sende medisiner direkte inn i blodet. I alvorlige tilfeller bed�ves katten helt. Katten m� deretter v�re igjen p� klinikken for overv�kning til den er helt v�ken og ikke har flere kramper , noe som kan ta flere dager etter et stort anfall .

Ikke bruk rammede dyr i oppdrett .

Katter med kramper b�r tilbys et rolig og stressfritt milj� med stabile rutiner.

Kommentarer

Nøkkelord

Arrvev

Røntgen

Sjokoladeforgiftning katt

Kronisk nyresvikt katt

Hypertyreoidisme på katt

Glykolforgiftning katt

Diabetes mellitus katt

Vår spørsmålsboks er en kostnadsfri tjeneste der våre veterinærer svarer på dine spørsmål om husdyr.

Nyhetsbrevet sendes ut annenhver uke og passer på at du alltid er oppdatert på hva som skjer på siden. Meld deg på her

Hund

Kanin

Gnagare

Fugl

Krypdyr

Ilder

Om NettDyrlegen.com

Våre veterinærer

Våre eksperter

Nyhetsbrev

Annonsere

Kontakt oss

Materialet på dette nettstedet er kun gitt for informasjonsformål og er ikke en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnosering og behandling. NettDyrlegen.com har ikke svar på alle problemer. Svar på enkelte spørsmål gjelder ikke for alle husdyr. Hvis du merker noen symptomer eller tror husdyret ditt er syk, bør du alltid kontakte en lisensiert veterinær.