Glaukom Katt | NettDyrlegen.com

Hjem

Faktabank

Artikler

Katt

Sykdommer

�ynene

Tips:

Tekststørrelse:

Glaukom, tidligere ofte kalt gr�nn st�r , er et samlingsnavn for flere ulike �rsaker til sykelig h�yt trykk inne i �yet. Det h�ye trykket medf�rer skader p� alle delene av �yet, og til sist slutter �yet � fungere. Enkelt sagt kommer trykkstigningen av at kammervannet (den v�sken som fyller �yet) ikke kan renne ut av �yet i samme takt som den pumpes inn. Man kan sammenligne �yet med en vask der det normalt fylles p� like mye vann via kranen som det renner ut vann i avl�pet. Blir det stopp i avl�pet kommer vanniv�et � stige til vannet renner over kanten. I �yet er det ingen kant som vannet kan renne over, v�sken er fanget inne i �yet. Jo mer v�ske som pumpes inn i �yet desto h�yere blir trykket. Kammervannet pumpes inn i �yet av spesielle celler som sitter p� baksiden av iris , der iris m�ter �yehviten. “Avl�pet” i �yet er i vinkelen mellom iris (det som er brunt eller bl�tt i �yet) og hornhinnen (den gjennomsiktige overflaten p� �yet). Omr�det kalles kammervinkelen (�yet deles inn i det fremre �yekammeret, som er alt mellom iris og hornhinnen, og det bakre �yekammeret, alt som er bakom iris .).

Glaukom deles ofte inn i prim�r glaukom og sekund�r glaukom . Den prim�re kommer av en form av (ofte arvelige ) forandringer i kammervannets utstr�mming, mens den sekund�re for�rsakes av en annen form av �yesykdom som tetter igjen utstr�mmingen av kammervannet fra �yet.�

Prim�r glaukom er ekstremt sjeldent hos katt . N�r katter f�r glaukom er de som regel sekund�rt som en betennelse inne i �yet. Pusset/verken (hvite blodlegemer og bakterier med mer) som dannes inne i �yet tetter igjen kammervinkelen (som h�r i vaskens avl�p) slik at v�sken ikke kan renne ut. Virussykdommer som FIV, FeLV og FIP kan for�rsake glaukom .

Normalt er trykket i �yet 15-25 mmHg. Hvis trykket stiger over 30mmHg s� vil �yet begynne � ta skade . Uten behandling f�rer et trykk p� over 30mmHg til blindhet i l�pet av noen dager eller noen uker. Stiger trykket til over 40mmHg s� har man, om man er heldig, ca 12 timer p� seg f�r �yet har f�tt s� store skader at det blir blindt. Et trykk p� over 50 medf�rer blindhet p� mindre enn 8 timer. Begynner man behandlingen raskt kan man noen ganger redde synet som da kommer tilbake etter omtrent en uke. Hvis �yet fortsatt er blindt etter at den tiden har g�tt finnes det ikke lenger h�p om � f� synet tilbake.

Ofte merker man ikke trykkstigningen f�r katten er helt blind . Er man oppmerksom kan man se symptomer tidligere, men de er diffuse. Ved akutt glaukom kan man se at katten kniper igjen �yelokkene (p� grunn av smerte ), �kt t�reproduksjon , gr�bl� og diffust grums p� hornhinnen, liten pupill , samt illr�de og kraftig fortykkede blod�rer p� �yehviten. Behandles ikke trykket d�r pupillmusklene slik at pupillen blir st�rre, �yet reagerer ikke p� lys ( blind ) og selve �yet blir st�rre (blir oppbl�st som en vannballong). Et forst�rret �ye er kronisk og smertefullt . Katter har imidlertid en begrenset mulighet til � si ifra at de har smerter. N�r en katt som tidligere var glad og energisk blir tr�tt og inaktiv b�r man alltid stille seg sp�rsm�let om den kan ha vondt .�

Diagnosen stilles p� tryggeste m�te ved at en veterin�r m�ler trykket i �yet. Andre �yesykdommer kan ha lignende symptomer, men trykket er det som skiller dem. Utstyr for trykkm�ling er dyrt og ikke alle veterin�rer har r�d til � ha det. Derfor kan man f� henvisning til en klinikk der det finnes �yeveterin�r hvis man mistenker glaukom .�

Hvis trykket er sv�rt h�yt kan man med bare fingrene kjenne at trykket er h�yere i det ene �yet enn det andre. Man kjenner p� �yet igjennom �yelokkene (man skal selvf�lgelig aldri ta rett p� �yet). Legg merke til at det kan v�re vanskelig � kjenne om trykket i �yet er for h�yt eller om det er trykket i det andre �yet som er for lavt (indre �yebetennelse, s�kalt uveitt senker trykket i �yet).

Man m� sette inn behandlingen raskt for � redde synet. Dessverre er det aldri garanti for at trykkbehandlingen skal lykkes.�

Behandlingen g�r i prinsipp ut p� at �ke utsr�mmingen av vann ut av �yet, samtidig som man minsker innstr�mmingen.

Akutt bruker man ofte et intraven�st drypp med en substans som kalles mannitol . Mannitolen suger til seg v�ske og for�rsaker en akutt utt�rking av kroppen. Effekten blir at vann suges ut av �yet og trykket synker raskt.�

Lantanoprost er en medisin som �ker utsr�mmingen (gj�r avl�pet bedre) av vann ut av �yet. Det er imidlertid tvilsomt at den har noen st�rre effekt p� katte�yne (effekten er sv�rt bra p� mennesker og hund ).

Karboanhydrasehemmer f�r �pumpecellene� p� baksiden av iris til � minske produksjonen av kammerv�ske (stenger kranen).

Det finnes andre medisiner , men de brukes ikke s� ofte.

Foruten � behandle trykket gir man som regel ogs� behandling mot betennelsen, som trykk �kningen har for�rsaket i �yet, i form av lokal kortisonbehandling (dvs �yedr�per) og allmenn behandling (tabletter).

Siden det er mest vanlig at katter f�r glaukom av en betennelse inne i �yet, er den betennelsesdempende behandlingen viktigst. Iblant passer det med antibiotika .�

I de tilfellene der man ikke f�r ned trykket til akseptable (= ikke smertefulle) niv�er m� �yet opereres bort. Selv om katten kanskje ikke virker spesielt plaget av � ha et stort �ye s� har den det vondt . N�r �yet er borte forsvinner smerten og katten kan leve livet igjen.

Det er vanskelig � forebygge siden glaukom er et typisk resultat av annen sykdom . � v�re oppmerksom p� symptomer fra �ynene og � starte behandlingen raskt er den eneste metoden.

Kommentarer

Nøkkelord

Karboanhydrasehemmer

Kammervann

Norsk elghund

Hornhinnesår katt

Ormebitt på katt

Lungebetennelse katt

Sårskader katt

Diabetes mellitus katt

Vår spørsmålsboks er en kostnadsfri tjeneste der våre veterinærer svarer på dine spørsmål om husdyr.

Siste

Populære

Glaukom katt

Nyhetsbrevet sendes ut annenhver uke og passer på at du alltid er oppdatert på hva som skjer på siden. Meld deg på her

Hund

Kanin

Gnagare

Fugl

Krypdyr

Ilder

Om NettDyrlegen.com

Våre veterinærer

Våre eksperter

Nyhetsbrev

Annonsere

Kontakt oss

Materialet på dette nettstedet er kun gitt for informasjonsformål og er ikke en erstatning for profesjonell medisinsk rådgivning, diagnosering og behandling. NettDyrlegen.com har ikke svar på alle problemer. Svar på enkelte spørsmål gjelder ikke for alle husdyr. Hvis du merker noen symptomer eller tror husdyret ditt er syk, bør du alltid kontakte en lisensiert veterinær.