Kronisk nyresvikt katt

Innledning

Nyresvikt er en vanlig sykdom hos gamle katter, men noen ganger dukker den opp hos yngre katter også.

Nyrene har normalt sett en veldig overkapasitet, men når man har mistet mer enn 75% av den totale nyrefunksjonen begynner urinstoffer, som normalt tisses ut, å samle seg i blodet. Man sier da at katten rammes av uremi eller urinforgiftning. Urinstoffene skader kroppen med en gang. Man behøver dessuten nyrene for å ha en normal saltbalanse i kroppen og for å produsere røde blodlegemer. Nyresvikt kan derfor føre til blant annet avkalking av skjelettet og blodmangel (anemi).

Årsak

Årsaken til en kronisk nyresvikt er ofte vanskelig å identifisere. Kanskje har nyrene vært infiserte, kanskje har katten fått i seg en giftig substans f eks glykol, kanskje ligger det arvelige faktorer bak, osv. Man kan gjøre lista lang, men som oftest er årsaken til skaden allerede borte og man får prøve å redde det som reddes kan av nyrefunksjonen.

Resultatet av en sviktende nyrefunksjon er at væske bare renner gjennom nyrene (økt urinmengde), stoffer som skal skilles ut av nyrene blir igjen i blodet, mens stoffer som normalt sett skal bli igjen i kroppen, f eks proteiner, tisses ut.

Nyrene danner kalsitriol som man trenger for en normal kalsiumbalanse i kroppen, og erytropoietin som man trenger for en normal dannelse av blod i benmargen. Ved nyresvikt synker produksjonen av disse stoffene og resultatet blir forstyrrelser i saltbalanse og blodmangel.

Symptom

Avhenger helt av graden av nyresvikten, vanligvis sniker symptomene seg på i løpet av en lengre tid. Typiske symptomer som dyreeieren bruker å legge merke til er at katten går ned i vekt, drikker og tisser mer, spiser mindre og sover mer. Oppkast, diaré eller forstoppelse er ikke uvanlig. I alvorlige tilfeller kan katten bli akutt blind på grunn av netthinneavløsning. I sene stadier kan det forekomme kramper og koma, men som regel har eieren oppdaget symptomer tidligere og tatt katten med til dyrlegen før det har gått så langt.

Undersøker man katten, finner man gjerne; dehydrering, lite kroppsfett og dårlig muskelmasse, matt og tovete pels, bleke slimhinner, dårlig ånde, og lunger som er uregelmessige og har mange klumper

Diagnose

Høye nyreverdier kan komme av kronisk nyresvikt, men også andre sykdommer som f eks addisons sykdom, dehydrering, urinstein, sprengt urinblære, m. fl. kan forårsake forhøyde nyreverdier uten at nyrene trenger å være skadet, så en grundig undersøkelse bør gjøres før man stiller diagnosen nyresvikt.

En blodprøve kan vise forhøyde verdier av urea og kreatinin, to såkalte urinstoffer som normalt tisses ut. Disse øker imidlertid først når skadene på nyrene har kommet langt.

Blodsalter påvirkes på ulike måter. Helt typisk kan man se høye verdier av fosfat, høyt eller lavt kalium, høyt eller lavt kalsium. Lave mengder røde blodlegemer, lavt pH (surhetsgrad) og lave mengder med blodproteiner. En urinprøve kan påvise lav densitet (urinen er utspedd) og høye mengder protein.

Mistenker man nyresvikt, men blodverdiene er normale, kan man ta en urinprøve og ta en såkalt urinprotein/urinkreatinin-kvote. Mengden protein som man tisser ut skal forholde seg til mengden kreatinin som man tisser ut, innom visse såkalte normalverdier. Om verdien stiger, har man grunn til å mistenke en nyreskade.

Hos katter med nyresvikt, fram for alt hos gamle katter, bør man alltid kontrollere skjoldkjertelverdien og blodtrykket da de kan påvirke nyrefunksjonene.

Man bør ta ultralyd på nyrene for å se om det finnes tegn på en behandlingsbar sykdom, f eks nyrebekkeninfeksjon eller om det foreligger en arvelig sykdom som f eks cystenyre (nyrene fylles da av væskefylte cyster som sakte vokser og presser i stykker nyrene innenifra).

Hvis man mistenker urinveisinfeksjon bør man dyrke fram en bakteriekultur fra urinen.

Tenk på at dehydrering kan gi falske høye nyreverdier.

Behandling

Det er alfa og omega med bra fôr med tilpasset protein og saltmengde. Å lage eget fôr et vanskelig og går knapt. Det finnes en mengde forskjellige kommersielle fôr forsket fram spesielt for nyresyke katter. Man bør følge opp verdiene for nyrer, røde blodlegemer og blodsalter med 1-3 måneders intervaller, eventuelt lengre, avhengig av hvor alvorlig det er.

Hvis fosfatverdiene øker finnes det fôrtilskudd som kan binde fosfat i tarmen slik at det ikke tas opp i kroppen. Mange katter føler seg dårlig av uremien og kan da behandles med f eks medisiner som demper magesyren slik at de føler seg bedre. Appetittstimulerende medisiner kan hjelpe til med å bryte anorektiske tendenser.

Drypp under huden eller intravenøst kan hjelpe dehydrerte katter. Erytropoietin og calsitriol kan man gi i alvorlige tilfeller, men i praksis brukes de sjeldent. Såkalte ACE-hemmere kan gi positiv effekt ved høyt blodtrykk, men i de fleste tilfeller buker man Amlodipine for behandling av blodtrykk.

Anabole steroider brukes iblant fordi den har appetittstimulerende effekt.

Det må alltid være fri tilgang til vann.

Prognosen er alltid litt avventende, det er umulig i hvert enkelt tilfellet å si hvor fort nyrene kommer til å miste sin funksjon. Mange katter kan leve i flere år om de får rett behandling.

Forebygging

Det er vanskelig å gi spesifikke råd, men dyr med arvelige former av nyresvikt skal ikke brukes i avl.