Virussykdommer skilpadde

Innledning

Man vet fortsatt ikke så mye om virussykdommer hos skilpadder. Sannsynligvis er mørketallet stort og det er mye mulig at virussykdommer kan være bakenforliggende årsaker til immunsvakhet og utbrudd av flere andre typer av infeksjoner og sykdommer. 

Den virussykdommen som vi kjenner best til er en herpesvirussykdom som kan ramme alle typer av skilpadder. Denne teksten handler hovedsakelig om herpesvirusinfeksjoner. 

Årsak

Herpesvirus er en type av virus som aldri kan fjernes fra kroppen. Mange herpesvirus er artsspesifikke, men det finnes også de som kan gå over til «feil» vertsdyr. Vanligvis forårsaker viruset en latent og mild infeksjon hos det «riktige» vertsdyret, men når den infiserer en annen art kan den forårsake alvorlig og livstruende sykdom. 

Dyrene som er latent infiserte vil i løpet av hele livet ha perioder der de utskiller viruset. Dessverre finnes det ingen måte å se når dette skjer. 

Symptom

Det er vanligst med plagsomme herpesvirusinfeksjoner på landskilpadder, særlig av typen middelhavsskilpadder og lignende arter. Symptomene som skilpadden utvikler kommer fra luftveissystemet eller mage-tarmkanalen. 

Munnhuleinfeksjoner eller munnråte (stomatitt), snue, lungebetennelse og magekatarr er vanlig. Nervesystemet kan også rammes og forårsake nevrologiske symptomer i form av nedsatt koordinasjonsevne (ataksi), men dette er ikke like vanlig. 

Det er vanlig at skilpaddeeieren kan se at slimhinnen i munnen er rød og hoven, snue, sekret som renner fra både nese og øyne, nedsatt appetitt, trøtthet, tung pust og oppkast. 

Det er vanlig med følgesykdommer med bakterier eller sopp ved herpesvirusinfeksjoner.

De individene som overlever sykdommen blir latent infiserte og kan spre sykdommen videre uten at de selv viser symptomer. 

Diagnose

Siden det finnes mange andre sykdommer som ter seg lignende, kan man ikke diagnostisere herpesvirusinfeksjon med grunnlag av symptomene.

For å kunne stille en sikker diagnose kan man ta en blodprøve for å lete etter antistoffer mot viruset. Ulempen med dette er at det kan finnes flere ulike virus som kan gi lignende antistoffreaksjoner. Det er mer sikkert med tester der man letter etter virusets DNA. Da tar man vevsprøver eller sekret fra slimhinnen i munnen eller halsen.

Man kan også stille diagnosen via vevsprøver fra indre organer hvis dyret er dødt. 

Behandling

Siden det handler om en virusinfeksjon finnes det ingen direkte behandling. Man kan bare behandle eventuelle sekundærinfeksjoner og gi generell støttende behandling. Behandling med antivirale preparater er på forsøksstadiet og de kan kanskje være effektive, men man skal vite at disse midlene ikke tar bort viruset, de bare begrenser sykdomsomfanget. De som har gjennomgått infeksjonen kommer fortsatt til å være latente smittebærere. 

Forebygging

Den beste måten å forebygge virusinfeksjoner er at man har nye skilpadder i karantene. Den generelle regelen er at man har skilpadder som er fra samme land og som er født i fangenskap i karantene i tre måneder. Andre bør isoleres i seks måneder. Bryter det ut herpesvirusinfeksjon i flokken kan man behandle symptomfrie dyr med antivirale preparater for å dempe effekten av utbruddet.

Selvfølgelig kan man også teste de skilpaddene som man mistenker er bærere av viruset. Skilpadder som har gjennomgått en infeksjon skal ikke settes sammen med virusfrie individer.