Naboen "overtar" hunden vår

Fikk ei herlig lita "Tibbe" til omplassering for ett år siden. Minni heter hun og hun er 5 år gammel. Hun fant seg overraskende fort til rette, og hun er på en måte blitt babyen vår.

Utenom turer og slikt har vi hatt for vane å la henne bli med oss utenfor huset når vi er ute. Enten det er ungene som leker i området her, jeg som steller i hagen eller mannen min som styrer i garasjen.
Vi bor på landet, og der er kun 6 hus i vårt "nabolag". Hun holder seg i området, men tar seg en avstikker av og til og snuser litt rundt. Det har gått helt fint inntil for halvannen måned siden.

Vi har et nabopar i 60-årene, begge uføretrygdet, veldig koselige begge to. De har lagt sin elsk på Minni. De siste 5-6 ukene har de ropt henne til seg oftere og oftere, tatt henne med inn i vinterhagen eller også inn i huset. Etter opptil flere "leteaksjoner" har vi funnet henne der, sovende på gulvet, i en benk el.lign..

Der er andre naboer som har sagt at vi må gjøre noe, si noe til dette paret. Enten det eller ha henne i bånd.
Men: Hun får fortsatt panikk med en gang vi finner frem lenka, og en av grunnene til at akkurat VI ble valgt ut som nye foreldre, var fordi vi bodde på landet, og fordi vi kunne gå tur med henne uten bånd. Der er lite og ingen trafikk her, og kun "kjerreveier" jorder og knauser. Hun har dårlig erfaring med bånd.

Men så var det disse koselige naboene da....
Minni trives der oppe også, men det er tross alt vår hund!
De har kjøpt hundemat til henne, gir henne godbiter når de tror ingen ser det, og de har endatil gitt henne et nytt navn.
I forrige uke skulle en av de andre naboene ned til dem med noe. Der overrumplet hun dem der de sto på kjøkkengulvet og så på Minni som slikket fornøyd på en svær klatt meierismør i ei skål...! De synes "Vesla" (som er "deres" navn på Minni) er så tynn....
I går kom hun hjem og kastet opp på kjøkkengulvet. Et digert bein fra en sommerkotelett. Alle vet vel at man ikke skal gi svinebein til hund...?
Men i dag gikk de laaangt over streken!
Jeg hadde tatt med meg Minni ut i hagen bak huset vårt for å gjøre litt der. Plutselig var Minni borte vekk og jeg begynte å rope på henne. Vanligvis kommer hun løpende med en gang. Men ikke i dag. Jeg kikket etter henne på de vanlige stedene, men fant henne ikke. Jeg gikk opp til naboen og ringte på, men ingen svarte.
Etter nesten tre timers leteaksjon, kom Minni diltende ut av døra til naboene. De hadde sovet middagsluren sin med propper i ørene, og Minni hadde vært med i senga.
Jeg løftet opp hunden, stakk henne under armen og trampet hjem!
Jeg vet ikke mine arme råd, og jeg vet ikke hva jeg skal si til dem!
De er jo så snille, og vil bare vel.....!

HJELP!

Hva med å foreslå at de skaffer seg egen hund? Evt hjelpe dem med å komme i kontakt med en omplasseringsorganisasjon. Få evt med deg en av de andre naboene og snakke med dem, uten at Minni er der. I verste fall be politiet/forliksrådet om hjelp, for slik som det er nå forstår jeg er uholdbart! Dette er kinapping/hundenapping, selv om menneskene det gjelder er aldri så velmenende.